Om siden

Kilder

Omregningen bruker konsumprisindeksen og folkemengden per 1. januar fra SSB, og folketrygdens grunnbeløp fra NAV. «Nøkkeltall norsk økonomi» bruker i tillegg nasjonalregnskapet og SSB tabell 14671 for kommunenes egen skatt og offentlig forvaltning samlet.

Hva vi har gjort annerledes

Inntektene og utgiftene kan vises på tre måter. Vår inndeling er nettstedets egen: inntektene etter hvem som betaler og hva som skattlegges, utgiftene etter hva pengene går til. Regjeringens oversikt følger hovedlinjene i Prop. 1 S, med programområdene under, og Per departement viser kapitlene og postene slik Stortinget vedtar dem. Hvert kapittel og hver post havner i nøyaktig én gruppe i hver av dem, med dagens definisjon for alle år, så statens summer blir de samme i alle tre og de samme som i kilden. Dette er det viktigste vi har gjort annerledes enn i budsjettdokumentene:

• Skatten til kommuner og fylker er tatt med. En stor del av inntektsskatten går rett til kommunene og fylkeskommunene og står derfor ikke i statsbudsjettet. Likevel er det Stortinget som setter skattøren, som en del av budsjettvedtaket hver høst, og nesten alle kommuner bruker den høyeste satsen. I Vår inndeling står den kommunale delen derfor sammen med statens del av den samme skatten, fra 2015. Det gir et riktigere bilde av hvor mye skatt folk faktisk betaler. Summen trekkes fra igjen på en egen linje, så statens inntekter blir de samme som i budsjettet. Bryteren «Ta med kommuner og fylkeskommuner» skrur det av.
• Skattene er delt etter hva som skattlegges. I budsjettdokumentene står skatten fra personer og selskaper i noen få store poster. Her er den delt i skatt på arbeid (lønn, pensjon og næringsinntekt), skatt på formue og kapitalinntekt, og skatt på selskaper. Fordelingen bygger på nøkler fra SSB og er merket «anslått» der den er beregnet.
• Utgiftene er gruppert på nytt. Utgiftene er samlet i ti grupper etter hva pengene går til, på tvers av departementene og omorganiseringene av dem, så det samme formålet står på samme sted i alle år.
• Kommunesektoren har egne seksjoner. Seksjon F og G viser inntektene og utgiftene til kommunene og fylkeskommunene, med tall fra KOSTRA (SSB), og seksjon H offentlig sektor samlet. Overføringene fra staten er trukket fra, så ingenting telles to ganger. De nyeste årene er anslag ut fra Nasjonalbudsjettet til KOSTRA-tallene kommer.
• Seksjon D er samlet på ett sted. I Blåboka ligger overføringen til fondet inne blant utgiftene og overføringen ut igjen på en egen linje lenger nede. Her står hele kontantstrømmen samlet: petroleumsinntekter, petroleumsutgifter, inn i fondet og ut av det. Utbyttet fra Equinor (kapittel 5685) hører til her og ikke blant fastlandsinntektene, slik Finansdepartementet også regner det.
• Faste kroner, kroner per innbygger og tidsserier. Budsjettdokumentene viser løpende kroner for ett år av gangen.

Hvem står bak

Statsbudsjettet.info er laget av Jon Tingvold.